Finnes det
virkelig kaniner med horn? -Papillomatose
Esther van Praag Ph.D.
MediRabbit.com is funded solely by the
generosity of donors.
Every donation, no matter what the size, is appreciated and will aid
in the continuing research of medical care and health of rabbits.
Thank
you
|
Advarsel: Denne
artikkelen inneholder bilder som kan virke støtende
Legende møter
vitenskap…
Det er funnet
illustrasjoner fra 16- og 18-hundretallet som viser den legendariske hornete
kaninen, en hypotetisk krysning mellom antilope og hare. Flere naturforskere
studerte den hornete haren og gav den det latinske, vitenskapelige navnet Lepus
cornutus.
I dag blir det
påstått at det ”hornete” hodet til Lepus cornutus faktisk ikke er oppspinn,
men forårsakes av papillom- eller fibromsvulster. Disse typer
hudsvulster oppstår når celler infiseres av det smittsomme Shope
papillomviruset.
Et papillomvirus
som også kan ramme tamkaninen er oralt papillomvirus, som skiller seg fra
Shope papillomviruset, og karakteriseres ved at det danner svulster kun i
munnhulen. Det orale viruset skal vi ikke gå nærmere inn på her.
Shope papillomvirus
Shope oppdaget det
godartede papillomviruset hos villkaninen (Sylvilagus sp.) og
børstekaninen i USA. Viruset forekommer som en naturlig sykdom hovedsakelig i
midtvesten i USA, men har også blitt observert andre steder i verden.
Sykdommen kan spre seg til snøskoharen (Lepus americanus), den
amerikanske prærieharen (Lepus californicus) og vår egen tamkanin, (Oryctolagus
cuniculus).
Shope papillomvirus er et DNA-virus og har identiske
egneskaper med virusene i papovirus-familien. I utgangspunktet antok man at
viruset ikke kunne gjøre særlig skade, men senere ble det oppdaget at det
kunne forårsake dannelse av ondartede svulster.
Flått, mygg og insekter bidrar med å
spre viruset. At myggen er involvert i spredningen er påvist siden papillom hovedsakelig
oppstår på steder med bar hud som f. eks ører, øyelokk, nese og rundt anus. Svulstene er som regel fri for
smittende virus, men overføring er allikevel mulig mellom kaniner. Kliniske tegn og
diagnose
Shope papillomvirus smitter og transformerer follikulære
celler. Dette fører til at huden får et rødt og hovent utseende. Det starter
som en rødlig flekk på det infiserte stedet. Det første tydelige tegnet er
dannelse av et sirkelformet papillom, som etter hvert utvikler seg til
keratiniserte, hornaktige vorter på øyelokk og hode.
Diagnosen for
papillom er basert på sykdomstegnene, og bekreftes ved histopatologiske
undersøkelser av svulsten.
Ubehandlet blir ca
25 % av papillomer ondartede, og utvikler seg til skjellete carcinomer. If the tissue is not
fully removed, recurrence is possible. If left untreated, the wart may
regress naturally, yet, about 25% of papillomas become malignant (cancer like) and develop
into squamous cell carcinoma. Det er fare for at metastase kan oppstå i lymfeknutene og
i lungene. I sykdommens siste fase vil nyrene og leveren også rammes.
A further type of
papilloma virus can plague the domestic rabbit: oral papilloma virus, which
is distinct from the Shope papilloma virus, and is characterized by the
development of tumors in the oral cavity only. The oral type will not be
discussed here.
Behandling
Kirurgisk fjerning anbefales, selv om vorter
forsvinner av seg selv etter en tid. Ablative metoder omfatter den klassiske
kirurgiske bortfjerningen eller laserdestruksjon, elektrodisseksjon eller
flytende nitrogen. Cutaneous
papillomas are different from rectal papilloma. The
latter is located at the anus. When their size is large, or they start
bleeding, it is important to remove the entire wart as well as tissue that
attach the wart to the rectum (peduncles) to avoid recurrence.
For detailed information on
papilloma in rabbits, by E. van Praag, A.
Maurer and T. Saarony, 408 pages, 2010. Takk til…Many thanks to Ray Sedman (USA), Tiffany
Adams (USA), to Christine Ozouf (FR), to Arie van
Praag (CH) and to Akira Yamanouchi (VEIN, Veterinary Exotic
Information Network) for the permission to use their
pictures. Videre informasjon
Giri I et al.1985. Genomic
structure of the cottontail rabbit (Shope) papillomavirus. Proc Natl Acad Sci USA 82: 1580-1584. Hagen KW. 1966. Spontaneous papillomatosis
in domestic rabbits. Bull Wildl Dis Assoc 2: 108-110. Kidd JG, Rous P. 1940. Cancer
deriving from virus papillomas of wild rabbits
under natural conditions. J Exp Med, 71: 469-493. Kreider, J.W. and
Bartlett, G.L., 1981, The Shope papilloma-carcinoma complex of rabbits: A
model system of neoplastic progression and spontaneous regression, Adv. In
Cancer Res., 35: 81-110. Larson CL et al.1936.
Transmission of rabbit papillomatosis by the rabbit tick, Haemaphysalis
leporis-palustris. Biol
Med 33: 536-538. Phelps WC et al.1985. Shope
papillomavirus transcription in benign and malignant rabbit tumors. Virology
146: 120-129. Rous P, Beard JW. 1934.
Carcinomatous change in virus-induced papillomas of
the skin of the rabbit. Proc Soc Exp Biol Med 32: 578-580. Rous P, Beard JW. 1935. The
progression to carcinoma of virus-induced rabbit papilloma. J Exp Med 62: 523-548. Seton, E.T., 1937, Lives of
Game Animals, Vol. IV:787, Literary Guild of America, New York Shope RE. 1935. Serial
transmission of the virus of infectious papillomatosis in domestic rabbits.
Proc Soc Exp Biol Med 32: 830-832. Shope RE. 1937. Immunization of
rabbits to infectious papillomatosis. J Exp Med 65:
607-624. Shope RE, Hurst EW. 1933.
Infectious papillomatosis of rabbits. J Exp Med 58: 607-624. Schott, Gaspar, 1667. De Lupo, & variis ejus speciebus, Physica curiosa, Second
Edition. Syverton JT. 1952.
The pathogenesis of the rabbit papilloma-to-carcinoma sequence. Ann NY Acad Sci 54: 1126-1140. |
e-mail: info@medirabbit.com