Myiasis -
infestasjon av fluelarver
Esther van Praag, Ph.D. -
Oversettelse av Camilla Bergstrøm
|
|
MediRabbit.com is funded solely by the
generosity of donors. Every donation, no matter what the size, is appreciated and will aid
in the continuing research of medical care and health of rabbits. Thank
you |
Advarsel: Denne
artikkelen inneholder bilder som kan virke støtende.
Myiasis forkommer
vanligvis i løpet av de varme sommermånedene, og betyr at insekter (fluer)
legger egg i huden til pattedyr. Kaniner plages spesielt av spyflue Lucilia
sericata, Calliphora spp., grå kjøttflue Wohlfahrtia spp., ”screw-worm” flue
Callitroga spp. og klegg Cuterebra spp., som kun er observert i USA.
Larveangrep skyldes hovedsakelig dårlig hygiene. Det kan være at kaninens
leveområde er tilgriset av urin og avføring, eller at dokasser/dohjørner ikke
blir rengjort ofte nok. Spesielt hensyn bør tas til kaniner som lider av
tannproblemer (feilstilling eller mangel av fortenner), mage- og
tarmproblemer, overvekt, ubehandlede infiserte sår, og kaniner som er
bevegelseshemmet (fraktur i ryggrad eller lemmer, artritt, spondylose). Disse
kaninene er ikke i stand til å vaske området rundt anus og halen skikkelig,
eller spise avføringen fra cecum. Dette fører til at kaninen forblir
tilsmusset i disse områdene, og lukten tiltrekker seg etter hvert fluer.
Fluene legger egg
i hud som er tilsmusset av avføring eller diaré, hud som er irritert og sår
av urin, og i ubehandlede infiserte sår. Larvene som klekkes fra eggene
begynner øyeblikkelig å grave seg gjennom huden og ned til kjøttet til
verten. Konsekvensen av dette er septikemi og sjokk, som fører til rask død.
De første symptomene på Myiasis oppdages i det perianale området.
Senere migrerer larvene langs sidene og over ryggen til kaninen. Myiasis kan forebygges ved å finne årsaken til urin- og
avføringskontaminert hud, og ved å holde kaninen i hygieniske omgivelser.
Daglig inspeksjon av det perianale området er nødvendig hos kaniner som har
fordøyelsesproblemer, tannproblemer, som er overvektige, eller
bevegelseshemmete. Pelsen bør kjemmes med en lusekam for å oppdage
eventuelle egg og/eller larver. Vinduene i huset/leiligheten, eller buret,
kan dekkes med myggnetting for å unngå at flere insekter kommer i kontakt med
kaninen. Bruk av profylaktisk middel er ikke å anbefale hos kanin
siden uheldige resultater er observert, og enkelte kaniner har mistet livet
(Frontline). Noen veterinærer bruker det profylaktiske produktet Dicyclanil
(Novartis), som brukes til å beskytte får mot spyflue Lucilia spp. Produktet
er ikke registrert for bruk hos kanin, og det er derfor ingen garanti for at
det er effektivt, eller er trygt. Symptomer og kliniske tegn
De tidlige
stadiene av Myiasis er ofte subkliniske. Etter en stund blir kaninen
deprimert, svak, går ned i vekt, og viser tegn til parese. På dette stadiet
blir infeksjonen synlig; larvene er ca 1 cm lange og bakpartene deres stikker
fram fra spirakler (pustehull) i huden. Alopeki observeres i alvorlige
tilfeller. Huden er betent, skadet og viser tegn på nekrose. Man kan ofte
kjenne lukten av ammoniakk som utskilles av larvene for å bryte ned og drepe
celler – noe som forgifter kaninen.
Av og til kommer
larvene på ville veier. Det er observert tilfeller der larvene har migrert
til luftrøret. Dette fører til dannelse av laryngeal-ødem som blokkerer
lufttilførselen til lungene. Det kan føre til opphopning av slim og
oppsvulming av spiserøret.
Diagnose
Kaninens
sykdomshistorie og de kliniske tegnene er vanligvis tilstrekkelig for en god
diagnose.
Behandling
Hårene klippes forsiktig vekk rundt det infiserte
området, og hver enkelt larve fjernes individuelt og fullstendig for å unngå
hudirritasjoner og allergiske reaksjoner. Såret renses med steril
saltoppløsning, eller en antiseptisk oppløsning (f. eks povidon-jod eller
klorhexiderm). Innsektsdrepende oppløsninger er ikke nødvendig hvis alle
larvene er fjernet. Avvikende migrering kan føre larvene dypt under
huden og inn til de vitale organene. To behandlingsmuligheter er tilgjengelig
her: • Ivermectin-injeksjon (0.4 mg/kg, SC). Kaninen
må overvåkes nøye siden de dødende larvene utskiller et giftstoff som kan
være dødelig for mange dyr, også kaniner. Corticosteroider blir av og til
brukt for å redusere hevelse, selv om dette anses som kontroversielt. • Doramectin-injeksjon (0.5 mg/kg, SC). • Kirurgisk fjerning under narkose i tilfelle
avvikende migrering, eller infeksjon pga Cuterebra sp.. Det er nødvendig å bruke antibiotika hvis
Myiasis-infeksjonen er alvorlig. Det kan hjelpe til å bekjempe sekundære
infeksjoner i såret, og forhindre sepsis, som kan være dødelig for kaniner. Administrering av ikke-steroid smertestillende
medisin er nødvendig (f. eks meloxicam og carprofen). Hvis
den rammede kaninen slutter å spise må den tvangsfôres og få SC væskebehandling
for å unngå fatal hepatisk lipidose og dehydrering. Havhengig av situasjonen,
kan den rammede kaninen i tillegg få appetitt- og motilitetsstimulerende
medikamenter (f. eks cisaprid, metoclopramid). Å
bade kaninen i antiseptiske- eller insektdrepende oppløsninger er ikke å
anbefale. Et bad er veldig stressende for kaninen og kan ende i
panikkreaksjon når pelsen blir våt. Noen kaniner blir så redde av de får
hjertestans og dør. Hvis kaninen hopper ut av badekaret kan det føre til
benbrudd og brudd i ryggen. Hvis man allikevel velger å benytte denne
metoden, bør kaninen tørkes med håndkle og hårføner, eller plasseres under en
varmelampe. Varmen vil lokke de gjenværende larvene til overflaten, der de
lett kan fjernes. Hvis en kanin er kraftig rammet av myiasis, så bør avliving vurderes. For detailed information on fly
strike infestation in rabbits, see: “Skin Diseases of
Rabbits” by E. van Praag, A.
Maurer and T. Saarony, 408 pages, 2010.
Takk til...
Many thanks to Kerry Su-Lin Leow (Singapore) for
sharing her pictures. Videre informasjon
Baird CR. Biology of Cuterebra lepusculi Townsend (Diptera:
Cuterebridae) in cottontail rabbits in Idaho. J Wildl Dis.
1983;19(3):214-218. Harcourt-Brown F.: Textbook of Rabbit Medicine. 1st ed.,
Butterworth-Heinemann, Oxford, England, 2002. Hess L. Dermatologic diseases. In: Ferrets Rabbits and Rodents.
Clinical Medicine and Surgery, 2nd ed., (Quesenberry K.F., Carpenter J.W.)
Saunders, St-Louis, USA., 2004. Jacobson HA, McGinnes BS, Catts EP. Bot fly myiasis of the cottontail
rabbit, Sylvilagus floridanus mallurus in Virginia with some biology
of the parasite, Cuterebra buccata. J Wildl Dis. 1978;14(1):56-66. Newell GB. Dermal myiasis caused by the rabbit botfly (Cuterebra sp). Arch
Dermatol. 1979;115(1):101. Schumann H, Schuster R, Lange J. The warble fly Oestromyia
leporina (Diptera, Hypodermatidae) as a parasite of the wild rabbit (Oryctolagus
cuniculus). Angew Parasitol.
1985;26(1):51-52. Weisbroth SH, Wang R, Sacher S.
Cuterebra buccata: immune response in myiasis of domestic rabbits. Exp Parasitol.
1973; 34(1):22-31. |
e-mail: info@medirabbit.com
