Mindre vanlig pelsmidd:
Trombicula autumnalis and Dermanyssus
gallinae
Esther van
Praag, Ph.D. - Oversettelse av Camilla Bergstrøm
|
|
MediRabbit.com is funded solely by the
generosity of donors. Every donation, no matter what the size, is appreciated and will aid
in the continuing research of medical care and health of rabbits. Thank
you |
Disse parasittene angriper hovedsakelig andre dyrearter,
men kan også bruke kaninen som vert. Trombicula autumnalis (jordmidd), som er
i slekt med sandlopper, er funnet hos kaniner som har adgang til en hage.
Hunnmidden legger egg i jorden. Den utklekkede larven, som en knapt kan se
med blotte øye, forflytter seg til gresset der den venter på en egnet vert.
Kun larver kan angripe kanin, katt, hund og menneske. Utviklingen til de
andre stadiene skjer nede i jorda. Parasitten suger til seg kroppsvæske tilsvarende
3 ganger sin egen kroppsvekt, før den faller av verten og ned i jorda for å
fullføre livssyklusen.
Dermanyssus
gallinae, også kalt rød hønsemidd, kan tilfeldigvis bli vert hos kaniner som
lever i nærheten av fugler.
Symptomer og kliniske tegn
Larven finner man som regel på kaninens hode (ører,
øyekroker og hake), nakke- og skulderområde, under frambena, mellom tærne, og
rundt analåpningen.
Begge middene forårsaker kraftig kløe og dannelse av
flekker (macula) og små væskefylte blærer (pustler). Iherdig kløing kan føre
til selvmutilasjon, åpne sår, og sekundære infeksjoner.
Diagnose
Kaniner kan angripes
av pelsmidd (cheyletiellose). En visuell undersøkelse er ikke alltid
tilstrekkelig for å bekrefte tilstedeværelse av midd. Man foretar som regel
en avskrapning av det øvre hudlaget. Prøver fra avskraping spres på et
objektglass, oppløses i KOH, og eksamineres under et mikroskop. Sjansen er
stor for at man oppdager midd, larve eller egg. Man kan også ta prøver av
hår. Håret oppløses i KOH og eksamineres under mikroskop for å oppdage
eventuelle egg. Hvis midd ikke blir funnet i den første prøven, bør man ta
prøver fra andre steder på kroppen. Hvis man mistenker skabb, men ikke finner
noen etter en dyp avskraping, er det best å foreta en biopsi på det mistenkte
området.
Pelsmidd (som bor
på hudens overflate) kan falle av og kontaminere omgivelsene. Når man
behandler kaniner for midd er det viktig å rense buret og omgivelsene.
Hvis et middproblem ikke kan løses, bør kontakt med
hunder og katter (begge kan være asymptomatiske bærere) tas i betraktning.
Dette gjelder også eventuelle parasitter som har overlevd behandlingen.
Behandling
Å
behandle Trombicula autumnalis kan være vanskelig, men noen ganger
holder det å fjerne dyret fra smittekilden. Selv om fipronil, permethrin og
organofosfat brukes for å behandle midd hos andre dyr, kan de ha alvorlige
bivirkninger hos kaniner og bør derfor ikke brukes. Produsenten av fipronil
(Frontline® - Merial) fraråder på det sterkeste å bruke medikamentet på
kaniner. Alvorlige bivirkninger (depresjon, anoreksi, anfall/slag og
dødsfall) har vært observert hos kaniner – spesielt hos unger og små
kaninraser. Dermanyssus
gallinae behandles mest effektivt med karbamater,
men man må gå forsiktig fram. Denne type innsektsmiddel kan utløse allergiske
reaksjoner hos kanin. Det er best å bruke produktet i pulverform for å unngå
at det blir absorbert i huden. If any mite problem is
not solved, the presence of infested dogs and cats (both can be asymptomatic
carriers) or survival of the parasite to treatment should be considered. Fur mites (live on the
surface of the skin) can fall off and contaminate the environment. While
treating for mites, careful cleaning of the cage and environment is
recommended. Behandling av omgivelsene er også viktig (borsyre
som Fleabuster®; Vet-Kem Acclaim Plus® - Sanofi; Staykil® - Novartis;
Indorex® - Virbac; acaricide spray). Når man behandler et teppe må man
støvsuge først og fortsette med å penetrere teppet med spray eller pulver.
Sjamponering eller damprens er ikke ideelt siden den gjenværende dampen kan
forverre middproblemet. Mens omgivelsene renses bør kaninene holdes på god
avstand for å unngå kontakt med renseproduktene. For detailed information on fur
mite infestation in rabbits, see: “Skin Diseases of
Rabbits” by E. van Praag, A.
Maurer and T. Saarony, 408 pages, 2010.
Videre informasjon
Beck W. Farm animals as disease vectors of parasitic epizoonoses and
zoophilic dermatophytes and their importance in dermatology. Hautarzt. 1999;
50(9):621-8. Cerny V, Rosicky B. Mammals as source of ectoparasites in towns. Folia
Parasitol (Praha). 1979; 26(1):93‑5. Isingla LD, Juyal PD, Gupta PP. Therapeutic trial of ivermectin
against Notoedres cati var. cuniculi infection in rabbits.
Parasite. 1996; 3(1):87-9. Kirwan AP, Middleton B, McGarry JW. Diagnosis and prevalence of Leporacarus
gibbus in the fur of domestic rabbits in the UK. Vet Rec. 1998;
142(1):20-1. Pinter L. Leporacarus gibbus and Spilopsyllus cuniculi
infestation in a pet rabbit. J Small Anim Pract. 1999; 40(5):220-1. Wagner R,
Wendlberger U. Field efficacy of moxidectin in dogs and rabbits naturally
infested with Sarcoptes spp., Demodex spp. and Psoroptes
spp. mites. Vet Parasitol. 2000;
93(2):149-58. |
e-mail: info@medirabbit.com
