Pelsmidd -
Cheyletiellose
Esther van Praag, Ph.D. - Oversettelse av Camilla Bergstrøm
MediRabbit.com is funded solely by the
generosity of donors. Every donation, no matter what the size, is appreciated and will aid
in the continuing research of medical care and health of rabbits. Thank
you |
Cheyletiella parasitivorax og Leporacarus
gibbus er svært vanlige hudparasitter som finnes over hele verden. De
rammer hovedsakelig kaniner, men også hunder og rotter. Cheyletiella
parasitivorax er zoonotisk og kan forårsake forbigående utslett hos mennesker.
Cheyletiella
parasitivorax lever nært hudens keratinlag, men graver seg ikke ned i
huden. Det er mulig at midden kan være asymptomatisk tilstede hos enkelte
friske kaniner. Utviklingen fra egg til voksen midd finner sted på én og
samme vert. Hunnene legger egg og fester dem til hårene ca 3-4 mm over huden.
Livssyklusen varer omkring 5 uker.
Cheyletiella parasitovorax has a zoonotic
potential, causing a transient itching dermatitis in humans.
Kliniske tegn
Pelsmidd assosieres med våren når det blir
mildere i været, med c-vitamin brist, og underliggende sykdom som svekker
immunforsvaret.
Tilstedeværelse av pelsmidd er ikke alltid lett å
fastslå. Cheyletiella parasitivorax slår seg hovedsakelig ned på
kaninens rygg og nakke. Her forårsaker den flass, seborréiske sår (sår som
oppstår ved unormal høy sekresjon av fettstoff) og kløe. Leporacarus
gibbus finner man hovedsakelig på kaninens rygg og buk. Pelsmidd kan forårsake en hypersensitiv reaksjon i huden.
Diagnose
Kaniner kan
angripes av pelsmidd. En visuell undersøkelse er ikke alltid tilstrekkelig
for å bekrefte tilstedeværelse av midd. Man foretar som regel en avskrapning
av det øvre hudlaget. Prøver fra avskraping spres på et objektglass, oppløses
i KOH, og eksamineres under et mikroskop. Sjansen er stor for at man oppdager
midd, larve eller egg. Man kan også ta prøver av hår. Håret oppløses i KOH og
eksamineres under mikroskop for å oppdage eventuelle egg.
Hvis midd ikke
blir funnet i den første prøven, bør man ta prøver fra andre steder på
kroppen. Hvis man mistenker skabb, men ikke finner noen etter en dyp
avskraping, er det best å foreta en biopsi på det mistenkte området.
Pelsmidd (som bor
på hudens overflate) kan falle av og kontaminere omgivelsene. Når man
behandler kaniner for midd er det viktig å rense buret og omgivelsene.
Behandling
Pelsmidd fjernes med
ivermectin: 0.2-0.4 mg/kg, PO (oral) eller SC, 3 ganger i intervaller på
10-14 dager. Ivermectin kan også brukes topisk direkte på huden. Produkter
som Aludex® - Hoechst, Seleen® - Sanofi, LymDyp® - DVM kan brukes til å
behandle seborréiske sår og fjerne keratinlaget som livnærer middene, men de
tar ikke knekken på selve parasittene. Selv om fipronil
(Frontline® - Merial) er effektiv når det gjelder å eliminere Cheyletiella
spp., forbyr produsenten å bruke medikamentet på kaniner. Alvorlige
bivirkninger (depresjon, anoreksi, anfall/slag og dødsfall) har vært
observert – spesielt hos unge kaniner
og små raser. Imidacloprid (Advantage®
- Bayer) er ikke effektivt mot Cheyletiella midd. Behandling av omgivelsene er også viktig (borsyre
som Fleabuster®; Vet-Kem Acclaim Plus® - Sanofi; Staykil® - Novartis;
Indorex® - Virbac; acaricide spray). Når man behandler et teppe må man støvsuge først og
fortsette med å penetrere teppet med spray eller pulver. Sjamponering eller
damprens er ikke ideelt siden den gjenværende dampen kan forverre
middproblemet. Mens omgivelsene renses bør kaninene holdes på god avstand for
å unngå kontakt med renseproduktene. Takk til...
Thanks are due to Ron Davies,
BVSc., CertZooMed., MRCVS (UK), Michel Gruaz (Switzerland), Bruno Feirrera
(Switzerland), Ils Vanderstay
(Belgium) and Akira Yamanouchi, (Veterinary Exotic Information Network,
Japan, http://vein.ne.jp/), for the permission to use
their illustrative material. For detailed information on fur
mite infestation in rabbits, see: “Skin Diseases of
Rabbits”, by E. van Praag, A. Maurer and T. Saarony, 408 pages, 2010. Videre informasjon
Beck W. Farm animals as disease vectors of parasitic epizoonoses and zoophilic dermatophytes and their
importance in dermatology. Hautarzt. 1999;
50(9):621-8. Cerny V, Rosicky B. Mammals as source of ectoparasites
in towns. Folia Parasitol (Praha). 1979; 26(1):93‑5. Isingla LD, Juyal PD, Gupta PP. Therapeutic trial of ivermectin
against Notoedres cati
var. cuniculi infection in rabbits. Parasite. 1996; 3(1):87-9. Kirwan AP, Middleton B, McGarry JW.
Diagnosis and prevalence of Leporacarus gibbus in the fur of domestic rabbits in the UK. Vet
Rec. 1998; 142(1):20-1. Pinter L. Leporacarus gibbus and Spilopsyllus
cuniculi infestation in a pet rabbit. J Small Anim
Pract. 1999; 40(5):220-1. Wagner R, Wendlberger U. Field efficacy of moxidectin
in dogs and rabbits naturally infested with Sarcoptes
spp., Demodex spp. and Psoroptes spp.
mites. Vet Parasitol. 2000; 93(2):149-58. |
e-mail: info@medirabbit.com