Lopper
Esther van
Praag, Ph.D. - Oversettelse av Camilla
Bergstrøm
|
|
MediRabbit.com is funded solely by the
generosity of donors. Every donation, no matter what the size, is appreciated and will aid
in the continuing research of medical care and health of rabbits. Thank
you |
Lopper kan være til plage for kaniner, så vel som
mennesker. Villkaniner angripes hovedsakelig av kaninloppen Spilopsyllus
cuniculi. Livssyklusen til Spilopsyllus cuniculi er synkronisert
med villkaninens livssyklus slik at loppene legger eggene sine like etter at
kaninungene er født. Loppehunnene legger eggene sine inne i redet der det er
tilstrekkelig fuktighet til at de kan utvikle seg. De klekkede larvene kan
kun overleve hvis luftfuktigheten er over 50 %. De livnærer seg av avføringen
til de voksne loppene. Den er rik på blod fra verten.
Loppebestanden som lever hos kaninen består av egg (50
%), larver (35 %), pupper (10 %) og kun 5 % voksne lopper. Loppene utvikler
seg fort og vil angripe nye kaniner innen kort tid.
Lengden på loppens livssyklus er avhengig av
luftfuktighet og temperatur. Vanligvis varer den mellom 12 og 14 dager, men
kan også vare så lenge som 6 mnd. Innendørs varer livssyklusen et sted mellom
9 dager og 4 uker.
Mange forskjellige loppearter er funnet hos kaniner. Noen
av disse er Pulex irritans, Cediopsylla simples, Odontopsyllus
multispinosus, Echinnophaga gallinacea og Echidnophasis
mymecobil. Tamkaniner angripes hovedsakelig av hunde- og katteloppene:
Ctenocephalides felis eller Ctenocephalides canis. Ctenocephalides felis kan forårsake kraftig
irritasjon hos både mennesker og dyr. Det blir gjerne fulgt av allergiske
reaksjoner mot anti-koagulase enzymet som finnes i det injiserte spyttet fra
loppen. Enzymet er nødvendig for å holde loppebittet åpnet.
Lopper kan være
bærere av bendelormparasitten, eller av smittsomme sykdommer som kan ramme
kaninen, som Myxomatose, tularemi eller pest. Myxomatose spres hovedsakelig
av kaninloppen Spilopsyllus cuniculi or the rabbit protozoan parasite Trypanosoma nabiasi. Symptomer og diagnose
Tilstedeværelse av
lopper er vanligvis subklinisk og sesongbetont, og høydepunktet er slutten av
sommeren. Et loppeangrep karakteriseres ved avføring og egg i kaninens pels.
Loppene blir ofte oppdaget rundt og mellom ørene, på øyelokkene og på nesen. Andre deler av kroppen
skal heller ikke utelukkes.
En sjelden gang kan kaniner få en kraftig allergisk
reaksjon på spyttet som loppen injiserer i huden. Ved slike reaksjoner
anbefales det å undersøke kaninen for ytterligere hudsykdommer. Tilstedeværelse av Spilopsyllus cuniculi fører
ofte til kløe i huden og skorpedannelser. Av og til kan loppebitt føre til sekundære
bakterieinfeksjoner. I dette tilfelle anbefales bruk av oral antibiotika. Det
beste er å ta en prøve av bakteriekulturen og en sensitivitetsprøve for å
avgjøre hvilke type antibiotika som egner seg best. Behandling
Det er viktig å behandle både kaninen og omgivelsene. Loppene kan elimineres med sprayer, pulver eller salver: • Pyretrin-baserte produkter. • Selamectin: Revolution® (US) eller
Stronghold® (Europa) – Pfizer, 18 mg/kg. en enkel topisk (lokal) dose burde
være tilstrekkelig - hvis ikke gjentas behandlingen etter 30 dager. • Imidacloprid: Advantage® - Bayer, en enkel
påføring er vanligvis tilstrekkelig til å fjerne loppene - hvis ikke gjentas
behandlingen etter 30 dager. Damp/dunst fra dette produktet kan forårsake
irritasjon i øynene, så det er viktig å lufte rommet kaninen befinner seg i. • Lufenuron:
Program® - Novartis, 10 mg/kg. En enkel behandling bør være tilstrekkelig - hvis
ikke gjentas behandlingen etter 30 dager. Loppehalsbånd bør aldri brukes på kaniner. De fører til
at huden blir kraftig irritert. Det er rapportert tilfeller der kaninen selv
prøvde å fjerne halsbåndet og døde pga at kjeven satte seg fast. Når man behandler et teppe må man støvsuge først og
fortsette med å penetrere teppet med spray eller pulver. Sjamponering eller
damprens er ikke ideelt siden den gjenværende dampen kan forverre
loppeproblemet. Mens omgivelsene renses bør kaninen holdes på god avstand
for å unngå kontakt med renseproduktene. For detailed information on flea
infestation in rabbits, see: “Skin Diseases of
Rabbits”, by E. van Praag, A. Maurer and T. Saarony 408 pages, 2010.
Videre informasjon
Amin OM. Comb variations in the rabbit flea, Cediopsylla
simplex (Baker). J Med Entomol. 1974;11:227-230. Farlow JE, Burns EC, Newsom JD. Seasonal distribution of some
arthropod parasites of rabbits in Louisiana. J Med Entomol.
1969;6:172-174. Graves GN, Bennett WC, Wheeler JR, Miller BE, Forcum DL. Sylvatic plague
studies in southeast New Mexico. II. Relationships of the desert cottontail
and its fleas. J Med Entomol. 1978;14:511-522. Gurycova D. First isolation of Francisella tularensis
subsp. tularensis in Europe. Eur J Epidemiol. 1998;
14:797-802. Hutchinson MJ, Jacobs DE, Bell GD, Mencke
N. Evaluation of imidacloprid for the treatment and
prevention of cat flea (Ctenocephalides felis felis) infestations
on rabbits. Vet Rec. 2001; 148(22):695-696. Launay H. On the phenology of the flea Xenopsylla cunicularis
Smit, 1957 (Siphonaptera, Pulicidae)
parasite of the European rabbit. Ann Parasitol Hum
Comp. 1982;57(2):145-163. Mead-Briggs AR, Vaughn JA, Rennison BD.
Seasonal variation in numbers of the rabbit flea on the wild rabbit.
Parasitology. 1975;70(1):103-118. Merchant JC, Kerr PJ, Simms NG, Robinson AJ. Monitoring the spread of myxoma virus in rabbit Oryctolagus cuniculus
populations on the southern tablelands of New South Wales, Australia. I. Natural occurrence of myxomatosis. Epidemiol
Infect. 2003; 130(1):113-121. Osacar-Jimenez JJ, Lucientes-Curdi
J, Calvete-Margolle C.
Abiotic factors influencing the ecology of wild rabbit fleas in north-eastern
Spain. Med Vet Entomol. 2001;15(2):157-66.
Osacar JJ, Lucientes
J, Calvete C, Peribanez
MA, Gracia MJ, Castillo JA. Seasonal abundance of
fleas (Siphonaptera: Pulicidae,
Ceratophyllidae) on wild rabbits in a semiarid area
of northeastern Spain. J Med Entomol. 2001;
38(3):405-410. Pfaffenberger GS, Valencia VB. Ectoparasites of sympatric cottontails (Sylvilagus audubonii Nelson) and jack rabbits (Lepus californicus Mearns) from the high plains of eastern
New Mexico. J Parasitol. 1988; 74(5):842-6. Pinter L. Leporacarus gibbus and Spilopsyllus
cuniculi infestation in a pet rabbit. J Small Anim
Pract. 1999; 40(5):220-221. Rothschild M. Myxomatosis and the rabbit
flea. Nature. 1965; 207(2):1162-1163. Shepherd RC. Myxomatosis: the occurrence of
Spilopsyllus cuniculi (Dale) larvae
on dead rabbit kittens. J Hyg (Lond).
1978; 80(3):427-9. Timm KI. Pruritus in rabbits,
rodents, and ferrets. Vet Clin North Am Small Anim Pract. 1988;
18(5):1077-91. Vashchenok VS, Shuliat'ev
AA. Spilopsyllus cuniculi
fleas--parasites of the wild rabbit on the territory of the USSR. Parazitologiia. 1990; 24(2):148-51. |
e-mail: info@medirabbit.com
