Dermatose forårsaket av sopp - overflatemykose

Esther van Praag, Ph.D. - Oversettelse av Camilla Bergstrøm

Warning: this file contains pictures that may be distressing for people.

Mykose er ikke vanlig verken hos ville eller tamme kaniner, og inntreffer sjeldent epizoisk. I stedet dukker det opp som sporadiske infeksjoner hos enkeltindivider. Man tror at kaniner med svekket immunforsvar er mer utsatte for sykdommen.

Synderne er to patogene sopper:

- Trichophyton mentagrophytes = ringworm. Kan bæres asymptomatisk i kaninens pels.

- Microsporum canis. Av og til kan kaniner smittes gjennom kontakt med katter og hunder. Denne soppen kan bære med seg en eller flere zoonotiske sykdommer (sykdommer som kan overføres fra dyr til mennesker).

Ringorm er hovedårsaken til Mykose. Den angriper ikke bare epidemis, men også follikler og hårskaft. I noen tilfeller har kulturprøver av infisert vev påvist tilstedeværelse av Microsporum sp.

Kliniske tegn

Den typiske framtoningen er sår som starter på hode og sprer seg til ben og føtter, nærmere bestemt neglsenger. Såret er hevet, avgrenset og erytematøst. Det har en tørr skorpe med lite eller ingen pruritus og alopeki. Vevet under skorpene viser som regel tegn på betennelse, og abscessdannelser oppstår i hårfollikene som et sekundært resultat av bakterieinvasjonen.

Histologiske seksjoner viser hyperkeratose, follikulitt, akantose og en diffus infiltrasjon av leukocytter i dermis.

Dr. Katleen Hermans

Pamela Alley

Michel Gruaz

Prof. Richard Hoop

Alvorlig tilfelle av soppinfeksjon på hud, ben og ansikt (top), foot (middle), with alopecia and crusty skin.

Diagnose

1. Kulturprøve på sopp eller dermatofytt media (vekstgelé). Man bør ha i bakhodet at resultatet fra prøven kanskje ikke er pålitelig, og må kompletteres med histologiske studier.

Prof. Richard Hoop

Fungal culture in a Petri dish

2. Sopp kan bekreftes ved avskrapet hud i 10 % KOH. Dette gjør det mulig å identifisere de forskjellige arthrosporene.

3. Fluorescens (UV-lys) er til liten hjelp her. Den ene av soppene (T. m.) er ikke-fluorescerende. Den andre soppen (M. c.) avhenger av type; noen er fluorescerende, og andre er det ikke.

4. Gomori methenamine sølvfarging, Gridley fungus-farging, periodic acid-Schiff’s (PAS) er alle metoder som kan påvise tilstedeværelse av arthrosporer og identifisere dem.

Diagnosen må ikke forveksles med andre årsaker til alopeki med skorper, som kan forekomme på hode og ører (genetisk hårløshet, traume og napping av pels).

Lynne Huntley Rabbit suffering a fungal skin infection. Alopecia has appeared on the chin and on the body.
Lynne Huntley Crusts appear on lips and chin. To avoid contamination of the contagious fungus, plastic disposable gloves are worm during the examination and handling of the rabbit.

Behandling og dosering

Det kan hjelpe å klippe pelsen rundt sårene. Etter dette er gjort bør pelsen brennes.

Den beste behandlingen er oral administrering av Griseofulvin (Walton pharmaceuticals Ltd., UK). 25-50 mg/kg PO hver 24. time eller delt hver 12. time. Bruk hansker når du administrerer dette medikamentet. Behandlingen bør fortsette 14 dager etter at de kliniske symptomene er borte.

Topisk behandling er også mulig med diverse soppsalver:

• Clotrimazole cream or lotion;

• Enilconazole spray;

• Itraconazole (5-10 mg/PO, q 24 h);

• Terbinafine (8-20 mg/kg PO, q24h);

• Ketoconazole (10-15 mg/kg PO q 24h) (not to be used in breeding animals);

• Miconazole cream.

De fleste av de nevnte produktene er ikke godkjente for kaniner. Litteraturreferanser hevder allikevel at disse medikamentene er de beste valgene for behandling av overflatemykose hos kaniner.

Omgivelsene til kaninen bør rengjøres grundig: støvsuging, koking av tekstiler og rengjøring av overflater med blekemiddel (1:10).

More detailed information on fungal dermatitis in rabbits and treatment options can be found in: “Skin Diseases of Rabbits” by E. van Praag, A. Maurer and T. Saarony, MediRabbit.com, 2010. Paperback, 408 pages.

Takk til...

Thanks are due to Lynne Huntley (USA) and to Kathleen Hermans, D.V.M. (Kliniek voor Pluimvee en Bijzondere Dieren, Universiteit Gent, Belgium) and to Prof. Richard Hoop (Institut für Veterinärbakteriologie, University of Zurich, Suisse) and to Michel Gruaz (Switzerland) for their pictures.

Videre informasjon

K. L. Banks, T. B. Clarckson (1967) Naturally occurring dermatomycosis in the rabbit. J. Am. Med. Assoc. 151: 926-29.

K. W. Hagen (1969) Ringworm in domestic rabbits: Oral treatment with griseofulvin. Lab Anim. Care 19: 635-638.

E. V. Hillyer, K. Quesenberry, S. Valkoff (1997) Ferrets, Rabbits and Rodents: Clinical Medicine and Surgery, (Editor) Saunders W B Co, p. 215.

L. M. Vogstberger et al. (1986) Spontaneous dermatomycosis due to Microsporum canis in rabbits. Lab. Anim. Sci. 36: 294-97.

e-mail: info@medirabbit.com