Behandling
av abscesser - en illustrert guide
Christine Macey og Esther van Praag - Oversettelse av Camilla
Bergstrøm
MediRabbit.com is funded solely by the
generosity of donors. Every donation, no matter what the size, is appreciated and will aid
in the continuing research of medical care and health of rabbits. Thank
you |
Advarsel: Denne
artikkelen inneholder bilder som kan virke støtende.
En abscess er en byll fylt med
væske og puss som kan oppstå etter angrep fra pyogene organismer (f. eks
bakterier). Etter dette følger destruksjon av cellene. Byllen inneholder
vanligvis oppsamlet puss, døde fagocyttiske hvite blodlegemer, nekrotiske celler,
og døde eller levende bakterier. Etter hvert som mengden puss øker blir
byllen større og begynner å isolere seg fra det nærliggende vevet og
blodsirkulasjonen. Dette gjør behandlingen vanskelig. Hvis ikke abscessen
behandles vil den gradvis bli større. Vevet vil revne enten inne i kroppen
til kaninen, eller på hudoverflaten. Denne fasen er spesielt farlig og
smertefull siden bakteriene med deres gifter slippes inn i blodsirkulasjonen. I de fleste abscesstilfeller
har kaninen en bakgrunn med Pasteurellose, men bakterier som Staphylococcus
aureus, Streptococcus spp, Pseudomonas spp og Fusiformis
spp er heller ikke uvanlige. De er ofte et resultat av nasolakrimale
problemer eller tannproblemer, kirurgi, insektbitt, rifter eller sår i huden,
traume eller fremmedlegemer som f. eks en høyflis i tannkjøttet eller
fotsålen. Noen behandlingsmuligheter for abscesser er: Det
beste valget er total kirurgisk bortskjæring av abscessen, nekrotisk vev og
den omsluttende fibrøse kapselen. Behandlingen kan ikke utføres dersom flere
abscesser er tilstede, eller hvis beinet er påvirket (f. eks osteomyelitt,
betennelse i kjevebenet pga en tannrot). Under den kirurgiske prosedyren er
det viktig å sjekke at ingen fibrøse kanaler leder til abscesshuler dypere
ned i vevet. Hvis dette er tilfelle, må hulene skylles med en antiseptisk
oppløsning (f. eks chlohexiderme eller jod) med hjelp av et kateter. Å
drenere puss fra abscessen kan gjøre den påfølgende behandlingen lettere. Abscesshulene bør fylles med forbinding/bandasje
som er impregnert med antibiotika. Forskjelle alternativer er tilgjengelig: ·
Permanent plassering av
PMMA-perler impregnert med antibiotika, ·
Midlertidig fyllig med
gelatinsvamp impregnert med antibiotika (F. eks GelFoam®, Surgicel®). Denne
må byttes daglig eller annenhver dag for å unngå nekrose av nærliggende vev. ·
Midlertidig fylling med ”wet
to dry” hygroskopisk og bakteriedrepende sukkerforbinding (F. eks 50 %
dextrose, manuka eller annen steril honning) Denne må byttes daglig eller
annenhver dag for å unngå nekrose av nærliggende vev. Når man senere bytter bandasjene har man anledning
til å fjerne illeluktende ammonium- og svovelforbindelser som forårsakes av
at bakteriene bryter ned serum og celleproteiner. Siden honning er rik på sukker har den en
hygroskopisk effekt på såret, noe som hindrer bakterieutvikling. Honning
tilfører også syre til såret og dette fremskynder helingsprosessen. Honningen
må ikke kokes ellers mister den sine bakteriostatiske/bakteriedrepende
egenskaper. Når honning brukes i abscessbehandling kan ikke suksess
garanteres 100 %, men vi har allikevel lykkes med å behandle vanskelige
abscesser hos hester med denne metoden.
Fordelene med å bruke honning er at produktet er billig, ikke-giftig
og behandlingen kan pågå over lengre tid uten fare for dyrets helse. Når man behandler abscesser er målet først og
fremst å helbrede selve infeksjonen. De fleste eiere er redde for å skade dyrene
sine, men det er nødvendig å behandle såret grundig, hvis ikke er operasjonen
bortkastet og kaninen har lidd i unøde. Her følger en veiledning for daglig pleie av
kjeveabscessen til kaninen Buh-Bunny. Buh-Bunnys bakgrunn, av Christine Macey
Hvis jeg husker riktig hadde
Buh-Bunny i alt 5 abscesser. Jeg hadde hatt tre kaniner med kjeveabscesser
før Buh-bunny, men av alle kaninene var det han som levde med dem lengst (3
år). Merkelig nok var det sarkom som tok livet av ham da han var 9 år gammel
- ikke en abscess.
Buh-Bunny fikk sin første abscess 3 år tidligere,
og ceftiofur-perler ble implantert. Dagen etter fikk han fjernet en annen
abscess fra et annet sted i kjeven. De oppdaget den andre abscessen da de
opererte bort den første dagen før. Han fikk penicillininjeksjoner i en uke. Tre måneder senere fant de nok
en abscess, men perlene holdt seg ikke på plass etter operasjonen, og vandret
ned i hakeposen. Veterinæren som implanterte disse perlene assisterte Kerin
Tyrrell i hennes studier om mandibulære abscesser og kjevebenabscesser.
Medisinvalget for neste gang perlene skulle implanteres ble derfor
clindamycin. Vi bestemte oss for ikke å ta
kulturprøver. Kerin hadde tidligere mottatt dårlige resultater på prøver fra
det lokale laboratoriet. Det hadde bare vært bortkastet tid og penger. Buh-Bunny holdt seg fri fra
abscesser i ett år, men måtte operere bort en klump i ansiktet som viste seg
å være en godartet fibromsvulst. Etter
dette fikk ikke Buh-Bunny gå ut i hagen lenger. Hagen ble ofte besøkt av
villkaniner, og dette var antakeligvis årsaken til fibromet. Ett år senere fikk Buh-Bunny en ny abscess. Jeg
hadde samlet nok informasjon fra troverdige kilder, og visste jeg ville prøve
bicillin. Min daværende veterinær ønsket ikke å prøve dette, så jeg gikk til
den lokale veterinæren i stedet. Jeg brukte utelukkende bicillin i noen få
uker, men abscessen ble ikke mindre. Jeg bestemte meg for å prøve kirurgisk
bortskjæring og irrigasjon av såret i tillegg til bicillinbehandlingen. Dette
viket meget bra i ett år. Så kom den femte abscessen.
Jeg gikk til en annen veterinær (den lokale veterinæren var ikke
tilgjengelig), og hun mente at abscessen ikke kunne opereres bort. Buh-Bunny
fikk bicillin og fikk stadig større problemer med å spise.
Jeg ville ikke utsette ham for flere operasjoner,
så jeg tok ham med til den lokale veterinæren for en ny vurdering. Han mente
at abscessen helt klart kunne opereres bort, og at det kunne gi Buh-Bunny litt
tid, selv om dette var noe som godt kunne ta livet av ham til slutt. Jeg
spurte om han kunne lukke såret så jeg slapp å forholde meg til et stort
gapende sår. Han sa han godt kunne gjøre det med mindre såret var altfor
skittent. I stedet for et gapende sår endte jeg opp med et lite dypt hull som
viste seg å være svært vanskelig å rense og overvåke. Jeg tror han fikk både
bicillin- og naxcel (ceftiofur) injeksjoner, men det spiller egentlig ingen
rolle. Jeg fikk tatt kulturprøver også, men det er en annen historie. Jeg
gjorde det mer for akademiske grunner, og for å stille nysgjerrigheten, enn
for å planlegge fremtidig medisinering. Manukahonning er vanligvis
ikke det første valget ved forbinding av abscesser, men det var det beste
valget ut fra våre omstendigheter. Tips for bruk av honning på sår
1.
Ikke vent for lenge med å
bruke honning på et sår. 2.
Bruk kun honning som er
spesielt laget til sårbehandling. 3.
Bruk forbinding/bandasje som
kan holde på plass tilstrekkelige mengder honning for å oppnå en god
terapeutisk effekt (ca. 20 ml/25 g per 10x10 cm). 4.
Forsikre at hele såret er i
full kontakt med honningen og fyller alle huler og fordypninger. 5.
Hvis en ikke-klebende bandasje
brukes mellom honningforbindingen og såret, må den være såpass porøs at de
aktive komponentene i honningen kan trenge igjennom. 6.
Forsikre at
honningforbindingen dekker hele det betente området omkring såret. 7.
Bruk en tilleggsbandasje for å
hindre at honningen lekker ut. 8.
Trykkbandasje kan brukes
utenpå honningforbindingen. 9.
Bytt honningforbindingen ofte
for å unngå at honningen vaskes vekk eller fortynnes av væske fra såret. Hvis
honningen vaskes vekk kan bandasjen klebe seg fast, og maserasjon av huden
rundt kan forekomme. 10.
Når man bruker honning for å
fjerne / løse opp harde brannskorper (eschar), bør man bløtgjøre brannskorpen
med en saltoppløsning først slik at honningen kan penetrere skorpen lettere.
Å legge på bandasje som har ligget i bløt i fortynnet honning (3 deler vann
eller saltoppløsning og en del honning) vil løse opp mer effektivt enn ufortynnet
honning. Slik forbinder man et sår med honning
SÅRETS OMFANG
Bildet viser såret som ble holdt åpent lenge nok
til at systemisk antibiotika kunne gjøre jobben sin, og rense ut eventuelt
tilbakevendende infeksjon i såret. Dette beviser også at kaniner tåler en god
del håndtering av såret. Jeg premedisiner med f. eks torbugesic 30 minutter før prosedyren.
OM Å ORGANISERE SEG FØR MAN BEGYNNER
Dette er veldig viktig. Ha alt du kommer til å få
bruk for lett tilgjengelig. Jeg har funnet ut at det lønner seg å ha et tykt
håndkle som underlag. Det får kaninen til å føle seg tryggere.
Irrigasjon/skylling av sår foretrekker jeg å gjøre over vasken. En sprayflaske er helt klart det beste redskapet
for skylling av sår hjemme..
SALTOPPLØSNINGER
Jeg bruker sprayflasken til å skylle såret til
oppløsningen strømmer lett fra inngangen i kinnet til utgangen inne i munnen.
Jeg prøver å holde ham over vasken på en slik måte at ikke rester fra såret og
saltoppløsningen blir svelget. På dette tidspunktet fører jeg inn en q-tips. Denne
brukes både til å rense såret, fjerne rester og dødt vev, og til å holde
såret åpent. Såret prøver konstant å lukke seg. Dette er bilde av et veldig
rent sår.
INNSPRØYTING AV HONNING (MED 1CC SPRØYTE)
Jeg prøvde denne metoden, men fant fort ut at den
ikke kom til å virke fordi honningen ikke kom ordentlig i kontakt med kjernen
av såret. Jeg leste bruksanvisningen en gang til (det er lett å bli
overveldet i slike situasjoner), og kuttet gasbind opp i strimler og bløtla
dem i honning/saltoppløsningen. Deretter pakket jeg en og en strimmel inn i
hulen. Jeg dyttet dem inn med hjelp av pinsett.
RENSET OG FYLT SÅR
Bildet viser et sår som trenger behandling. Det
hvite er ikke puss – mye av det er dødt vev som bør fjernes så godt som
mulig. En del er bare rester og bruddstykker fra såret som kan skylles vekk
med sprayflasken. Jeg lærte mye av å se på når veterinæren min renset sår.
Han lærte meg at kaniner finner seg i at man bruker pinsetten til å dra av
dødt vev. Det døde vevet tiltrekker seg bakterier. Det blå/lilla over såret
på bilde til høyre er blåmerke som oppstod i løpet av de første dagene etter
operasjonen. Det hvite er en bit tørt gasbind som ble brukt til å forsegle
såret før den endelige bandasjen ble lagt over.
ENDELIG FERDIG
Jeg brukte et produkt som heter ”Skin
Prep” som beskytter huden og får den ytre bandasjen til å holde seg bedre på
plass. Allikevel var dette synet som
møtte meg neste morgen:
SÅRET DAGEN ETTER
Han dro aldri gasbindet ut av
abscesshulen, men den ytre bandasjen ”falt” av til stadighet. Det er viktig å
fylle såret slik at det ikke lukker seg. Å holde såret åpnet gir ikke bare
systemisk antibiotika tid til å virke, men forhindrer også vekst av anaerobe
bakterier. Jeg
føler at honningforbindingen hadde trengt å bli byttet oftere enn de to
gangene i døgnet vi renset og byttet på såret til Buh-Bunny. ALLE
TRENGER EN VENN Å KOSE MED ETTER BEHANDLING !!!
Det hadde vært fint om jeg kunne
avslutte med et bilde av Buh-Bunny etter at såret hadde leget helt, men slik
ble det dessverre ikke. Bare en kort
tid etter dette døde han etter en operasjon der et stort sarkom i buken ble
fjernet. Han gikk fredelig bort hjemme med Keri ved sin side. !! PÅMINNELSE !!
Ta
alltid kaninen din med tilbake til veterinæren hvis du ikke er sikker på om
såret leger som det skal. Til tider når jeg stelte såret, var jeg ikke sikker
på hva som skulle fjernes og hva som skulle bli. Acknowledgement
Thanks you oto Buh-Bunny and Christine Macey (USA). . |
e-mail: info@medirabbit.com