Trichostrongylus
calcaratus
Esther van
Praag, Ph.D. - Oversettelse av Camilla Bergstrøm
|
|
MediRabbit.com is funded solely by the
generosity of donors. Every donation, no matter what the size, is appreciated and will aid
in the continuing research of medical care and health of rabbits. Thank
you |
|
Trichostrongylus calcaratus og andre arter av Trichostrongylus finnes i stor
grad hos villkaninen, og spesielt hos den østlige duskhalekaninen (Sylvilagus
floridanus) i USA, men sjeldent hos huskaninen. Denne parasitten utgjør
ingen fare for folkehelse. Trichostrongylus
calcaratus holder til i kaninens tynntarm og/eller tykktarm. Kaninen blir
smittet ved å spise høy, halm, og ferskt grønnfôr som er infisert av larvene. Eggene
som produseres av hunnen kommer ut med avføringen og klekker utenfor verten.
Eggene er mellom 80 og 90 µm lange. De er vanligvis allerede segmenterte når
de blir lagt, og utvikler seg til smittsomme larver i løpet av 6 dager. L1 og
L2 larvene er mikrobivorer (de spiser mikroorganismer). Larver på L3 stadiet,
som nås etter16-18 dager, tar ikke lenger til seg føde og smitter ved
fordøying. L3, L4 og L5 stadiene er umodne voksne som ferdigutvikles i
fordøyelseskanalen. De har en direkte livssyklus uten mellomverter. Ormene er tynne med små frontale
ender uten munnhule. Hannene kan gjenkjennes ut fra de asymmetriske
ryggstrålene, og to korte, nesten identiske spiculaer. Hunnene har en vulva
som sitter ca 1mm, eller mindre, fra halespissen.
Andre medlemmer i Trichostrongylus-familien
er også funnet hos kaniner. Størrelsen og strukturen på spiculaene gjør det mulig
å skille de forskjellige artene fra hverandre. Trichostrongylus affinis
Den
forekommer over hele USA i den amerikanske villkaninen (Sylvilagus
floridanus), og snøskoharen (Lepus americanus), men sjeldent hos
huskaninen. Den angriper cecum og tykktarmen. Eggene
(gjennomsnittelig 61*37 µm) kommer ut med vertens avføring, klekkes, og
utvikles utenfor verten. Larven blir smittsom etter 10-11 dager. Den voksne
ormen har en gjennomsnittslengde på 5 - 7,5 mm (hannene) og 8,7 - 9,3 mm
(hunnene). Hannene har spiculaer mens hunnene har vulva på den nedre delen av
kroppen. Alvorlige angrep kan forårsake
vekttap. Trichostrongylus retortaeformis
Denne parasitten finnes kun i Europa,
Storbritannia, og i senere tid også Australia. Man finner den i tynntarmen
til kaniner og harer (Lepus europaeus). Livssyklusen er trolig svært lik
livssyklusen til T. affinis. Eggene er ca 87*33 µm. De finnes på
planter og urter på steder med minimale klimaforandringer. Hvis temperaturen
ikke overgår 10˚C, vil utviklingen mislykkes. Larvene forflytter seg via
vegetasjonen til fuktige omgivelser der de trives best. De voksne ormene måler mellom 6,8 og
8,4 mm (hannene) og mellom 9,6 og 10,4 mm (hunnene). Man kan kjenne dem igjen
på de tynne tversgående og langsgående furene. Det
er rapportert fra patogenesen til denne nematodeparasitten, at den faktisk er
i stand til å redusere en kaninbestand betraktelig. Trichostrongylus ransomi
Den har forekommet hos Sylvilagus
floridanus i Louisiana, USA, men det er ikke en vanlig kaninparasitt. Den
holder til i tynntarmen. Livssyklusen er ukjent, men antageligvis svært lik
livssyklusen til T. affinis. Eggene måler ca. 65*33 µm. De voksne
ormene er små: 2,2 - 3 mm (hannene) og 3 - 3,5 (hunnene). Trichostrongylus colubriformis
(T. instabilis)
Denne parasitten er vanlig i
tynntarmen til kveg og andre drøvtyggere, men også Lagomorpher blir angrepet. Kliniske tegn
Den sykdomsfremkallende egenskapen
til disse ormene er svak, og et angrep er stort sett symptomfritt. Kraftige
angrep kan likevel medføre vekttap, eller anemi, og kan forverre andre
sykdommer/plager som diaré, eosinofili, og kan t.o.m. føre til død. Slimlaget i tarmene er ofte irritert,
noe som kan forårsake blodtap. Noduler kan av
og til observeres. Trichostrongylus spp. diagnostiseres
ved avføringsprøve for å oppdage eventuelle egg i avføringen. Kulturanalyse
av disse eggene på L3 stadiet er nødvendig for en spesifikk identifisering.
De voksne ormene identifiseres best i tynntarmen. Behandling
Videre Informasjon
Anderson RC (2000) Nematode Parasites of
Vertebrates. Their Development and Transmission. 2nd Ed. CABI
Publishing, Oxon, UK. Andrews
CL, Davidson WR. Endoparasites of selected populations
of cottontail rabbits (Sylvilagus floridanus) in the southeastern
United States. J Wildl Dis.
1980; 16(3):395-401. Audebert F, Cassone J, Hoste H, Durette-Desset MC. Morphogenesis and distribution
of Trichostrongylus retortaeformis in the intestine of the rabbit. J
Helminthol. 2000; 74(2):95-107. Audebert
F, Hoste H, Durette-Desset MC. Life cycle of Trichostrongylus
retortaeformis in its natural host, the rabbit (Oryctolagus cuniculus).
J
Helminthol. 2002; 76(3):189-92. Boag B. The incidence of helminth parasites from the wild rabbit Oryctolagus
cuniculus (L.) in eastern Scotland. J Helminthol. 1985; 59(1):61-9. Boag B,
Iason G. The occurrence and abundance of
helminth parasites of the mountain hare Lepus timidus (L.) and the
wild rabbit Oryctolagus cuniculus (L.) in Aberdeenshire, Scotland. J Helminthol.
1986; 60(2):92-8. Ciordia H
BIZZELL WE, Porter DA, Dixon CF. The effect
of culture temperature and age on the infectivity of the larvae of Trichostrongylus
axei and T. colubriformis in rabbits and guinea pigs. J
Parasitol. 1966; 52(5):866-70. Duwel D,
Brech K. Control of oxyuriasis in rabbits by
fenbendazole. Lab Anim. 1981; 15(2):101-5. Hoste H,
Reilly M. Scanning electron microscopy of the
jejunal and ileal mucosa of rabbits infected with Trichostrongylus
colubriformis. Ann Rech Vet. 1988; 19(2):123-8. Hoste H,
Mallet S. Effects of size of Trichostrongylus
colubriformis infections on histopathology of the mucosa along the whole
small intestine in rabbits. Hoste H, Mallet S, Koch C. Trichostrongylus colubriformis infection
in rabbits: persistence of the distal adaptive response to parasitism after
anthelmintic treatment. J Comp Pathol. 1995; 113(2):145-53. Iason GR, Boag B. Do intestinal helminths affect condition and
fecundity of adult mountain hares? J Wildl Dis. 1988; 24(4):599-605. Molina X, Casanova JC, Feliu C. Influence of host weight, sex and
reproductive status on helminth parasites of the wild rabbit, Oryctolagus
cuniculus, in Navarra, Spain. J Helminthol. 1999; 73(3):221-5. Prasad D, The effects of temperature and humidity on the free-living
stages of Trichostrongylus
retortaeformis. Can. J. Zool. 1959; 37: 305-316. Purvis GM,
Sewell MM. The host-parasite relationship between
the domestic rabbit and Trichostrongylus colubriformis. Vet Rec.
1971; 89(5):151-2. Strohlein
DA, Christensen BM. Metazoan parasites of the
eastern cottontail rabbit in western Kentucky. J Wildl Dis. 1983; 19(1):20-3. Wiggins
JP, Cosgrove M, Rothenbacher H.Gastrointestinal parasites of
the eastern cottontail (Sylvilagus floridanus) in central
Pennsylvania. |
||||||||||||||
e-mail: info@medirabbit.com
