Graphidium
strigosum
Esther van
Praag, Ph.D. - Oversettelse av Camilla Bergstrøm
MediRabbit.com is funded solely by the
generosity of donors. Every donation, no matter what the size, is appreciated and will aid
in the continuing research of medical care and health of rabbits. Thank
you |
Denne internasjonale parasitten
finner man hovedsakelig hos villkaninen (Oryctolagus cuniculus), og
hos palaearktisk Leporidae som f. eks haren (Lepus europaeus, L.
capensis). Kaninen er trolig den opprinnelige verten siden den tåler et
angrep av G. strigosum mye bedre enn haren, som får store lesjoner i magen.
Det er derfor spekulert i om tilstedeværelsen av denne ormen i hareflokker er
avhengig av at det finnes kaniner i nærheten. Graphidium strigosum og
Trichostrongylus retortaeformis er begge funnet hos villkaniner. Huskaniner
kan få ormen gjennom larveinfisert grønnfôr. Man vet lite om biologien og
livssyklusen til denne parasitten. Eggene er ca 95*50 µm store og
utskilles på morulastadiet. I gode miljøforutsetninger kan larvene klekkes 10
timer senere. L2 stadiet nås etter 2-3 dager. På L3 stadiet er larvene blitt
smittsomme, og vandrer via planter fra solnedgang til soloppgang. Når
dagslyset, solen og varmen kommer holder de seg i ro. De fortsetter denne
vandringen til en vert fordøyer dem. Både hanner og hunner er røde med flere
langsgående linjer og tversgående furer. Hannene er ca 12 mm lange, mens
hunnene gjennomsnittlig er 16 mm. Hannene besitter et par tynne spiculaer, og
en velutviklet bursa for paring.
Symptomer
Symptomene er liknende som for
gastritt. Omfattende angrep kan føre til katarralsk gastritt med fibrose, og
kraftig betennelse i diverse deler av fordøyelseskanalen (mage, tynntarm og
cecum). Obduksjon
viser larver på L4 stadiet som ligger sammenrullet i gangene i de gastriske
kjertlene i fundus. Voksne ormer holder vanligvis til i slimlagene med hodet
begravet i fordypninger i magen, uten feste i slimet. Behandling
Videre informasion
B. Boag (1987) The Helminth Parasites of the
Wild Rabbit Oryctolagus cuniculus
and the brown hare Lepus capensis from the Island of Coll,
Scotland. J. Zool. 212: 352-355. B. Boag
and H.H. Kolb (1989) Influence of the Host Age and Sex on Nematode
Populations in the Wild Rabbit (Oryctolagus
cuniculus L.). Proc. Helminth. Soc. Washington 56: 116-119. Brookhuizen and Kemmers (1976) The Stomach Worm Graphidium strigosum (Dujardin) Railliet and Henry,
in the European Hare, Lepus europaeus Pallas. In: Pielowski,
Z. and Pucek Z. (eds)
Ecology and Management of the European Hare Populations. Panstwowe
Wydawnictwo Rolnicze i Lesne, Warshaw,
Poland, pp 157-171. J.D. Dunsmore,
M.L Dudzinski (1968) Relationship of Numbers of
Nematode Parasites in Wild Rabbits, Oryctolagus
cuniculus (L.), to Host Sex, Age and Season. J. Parasitol.
54: 462-474. E.A. Nickel and W. Haupt (1986) Experimental Studies on the Course and
Consequences of Infection with Graphidium strigosum (Nematoda, Trichostrongylidae) in Oryctolagus cuniculus. Agnew. Parasitol.
27, 215-219. E.J.L. Soulsby (1968) “Helminths,
Arthropods, and Prorozoa of Domestic Animals”. Williams and Wilkins, Baltimore, Maryland. R. Wetzel, K Enigk (1937) Zur Biologie von Graphidium strigosum, dem Magenwurm
der Hasen und Kaninchen. Deutsch. Tierärtzliche Wochenschrift 45: 401-405. |
e-mail: info@medirabbit.com