Protozoenteritt: Koksidiose
Esther van
Praag, Ph.D. - Oversettelse av Camilla
Bergstrøm
|
|
MediRabbit.com is funded solely by the
generosity of donors. Every donation, no matter what the size, is appreciated and will aid
in the continuing research of medical care and health of rabbits. Thank you
|
Warning: this
file contains pictures that may be distressing for some persons.
|
Koksidiose er en svært smittsom
sporozoinfeksjon med dårlig prognose for kaniner. Det skyldes en parasittisk
protozo, Eimeria spp. Så mange som 25 arter av Eimeria har blitt observert i
kaninens mage- og tarmsystem. Det bør, imidlertid, nevnes at i noen tilfeller
er én og samme koksidie gitt flere forskjellige navn. Eimeria spp. parasitter
er i stor grad verts-, organ-, og vevsspesifikke, og utgjør sjeldent en
zoonotisk fare. Siden infeksjon oppstår i spesifikke deler av et organ, og i
en spesifikk celletype, er koksidiose inndelt i to grupper: ·
Tarmkoksidiose, ·
Leverkoksidiose.
Friske kaniner kan være
asymptomatiske bærere av protozoer. Oocystene (eggene) som kommer ut med
avføringen kontaminerer omgivelsene, maten og drikkevannet. Selv om sykdommen
for det meste forekommer der mange kaniner holdes sammen i store grupper,
spesielt unge dyr, dukker den også opp hos velholdte, enslige kaniner. Hygieniske
forholdsregler tilsier at kaniner bør få tørre pellets, godt vaskede ferske
grønnsaker, og rikelig med ferskt vann. Under disse omstendighetene er det
lite trolig at koksidiose oppstår. Når mange kaniner bor sammen anbefales det
at man unngår å legge maten på bakken/gulvet, eller å la kaninene spise
hverandres blindtarmsavføring. Parasitten har en livssyklus på 4 til
14 dager. Det starter etter at kaninen har spist mat som er kontaminert med
oocystene. Oocystenes vegger brytes ned i magen, og sporer frigjøres.
Tilstedeværelsen av galle- og bukspyttkjertel-enzymer i tolvfingertarmen
stimulerer sporene.
Etter å ha trengt seg aktivt inn i
cellene som dekker tarmveggene, begynner sporene å fordele seg aseksuelt i
løpet av én eller flere faser (schizogoni). ”Merozoitter” frigjøres for å
angripe andre celler i slimhinnen i tarmen. Den siste fasen av schizogoni er
dannelse av gameter (kjønnsceller) som muliggjør reproduksjon. Oocystene
kommer senere ut med avføringen. De seksuelle og aseksuelle fasene er
ofte forskjellige når det gjelder spesifikke posisjon, organ- og
vevsegenskaper. Tilstedeværelsen av Eimeria spp.
påvirker vertscellen. Noen blir funksjonshemmet, mens andre blir
hypertrofiert. Indusert atrofi i villi vil lede til feilabsorpsjon av
næringsstoffer, elektrolyttubalanse, anemi, hypoproteinemi og dehydrering pga
epitelerosjon og ulcerasjon.
Symptomer
Hvor alvorlig koksidiose er avhenger
av hvor mange parasittegg som blir fordøyet. Kliniske symptomer er nedsatt
appetitt, depresjon, magesmerter og bleke, vannaktige slimhinner, men disse
symptomene kan være fraværende hos eldre kaniner. Inspeksjon av avføringen
avslører ofte blod og slimtråder. Unge kaniner vokser unormalt pga
bivirkninger i nyrer, og spesielt lever. Hematologiske
studier viser et redusert hemoglobin- og RBC-antall fulgt av en betydelig
økning i PCV, og samlet WBC. Serumanalyser viser avtagende natrium- og
kloridnivåer, samt et økt kaliumnivå. Elektrolyttubalansen kan være et
kjennetegn for diaré. Serum kalsium, jern, kopper, sink og glukose er som
regel litt lavere enn hos friske kaniner, og kan indikere feilernæring pga
skade på tarmene eller en sekundær bakterieinfeksjon. Leverkoksidiose følges
av en betydelig økning av serum-bilirubin, alkaliske fosfataser (ALP), alanin
aminotransferase (ALAT), aspartat aminotransferase (ASAT) og
gamma-glutamyl-transferase (Gamma-GT). Verdiene går tilbake til normalt etter
riktig behandling. Se: Klinisk biokjemi
for kaninens blod Tarmkoksidiose Tarmkoksidiose berører hovedsakelig
unge kaniner i alderen 6 uker til 5 måneder, og utløses gjerne av stress,
lyder, transport eller immunsuppresjon. Det rammer som regel hos unge kaniner
som nylig er avvent, men er også observert hos eldre kaniner.
Symptomer er pjuskete, matt pels,
sløvhet, dårlig appetitt, dehydrering, vekttap, og kraftig diaré 4-5 dager
etter smitte. Hvis vekttapet overgår 20 % vil kaninen dø innen 24 timer. Død
innledes av anfall eller paralyse. Under obduksjon vil man finne inflammasjon
og ødem (væskeansamling) i ileum og jejunum. I noen tilfeller følges det av
blødninger og ulcerasjon i slimhinnen. Leverkoksidiose Leverkoksidiose kan ramme kaniner i
alle aldre. Symptomer er sløvhet, tørste, forstørret og svekket rygg og
bakparti, samt forstørret buk. Røntgen viser forstørret lever og galleblære. Denne formen av koksidiose kan enten
være en kronisk tilstand som varer opp til flere uker, eller det kan ende med
døden innen 10 dager etter bevisstløshet, og noen ganger diaré. Lever,
galleblære og gallegang er forstørret og oppblåst ved obduksjon. Hvite
noduler dekker leverens overflate. Protozoer finner man i leveren og
gallegangene. Impression
smear av leveren avslører koksidier. En sekundær infeksjon kan føre til
tilstedeværelse av koksidier i nervesystemet. Sykdommen følges ofte av en
sekundær bakterieinfeksjon, spesielt forårsaket av Escherichia coli.
Diagnose
Koksidiose
er svært vanskelig å diagnostisere. Det kan gjøres med en avføringsprøve der
man identifiserer eggene i avføringen, eller under et mikroskop ved å telle
koksidier per gram avføring. Eggene er ofte vanskelige å skille fra en
kaninspesifikk gjærsopp (Cyniclomyces guttulatus). Hvis
tester viser at E. intestinalis, E. flavescents, E. irresidua, og E.
piriformis er tilstedeværende, bør behandling startes umiddelbart. Behandling
Det er vanskelig å behandle
leverkoksidiose, og noen ganger vil kaninen ha sykdommen resten av livet.
Behandlingen for koksidiose er kun vellykket inntil 5-6 dager etter smitte.
Selv om behandlingen er vellykket vil faren for dødelighet og diaré fortsette
i ytterligere noen dager, og tilbakefall er ofte observert etter 1 og 2 uker. Robenidin
Hydroklorid tolereres godt av kaniner, men dens bruk som forebyggende middel
over de siste 20 årene har økt resistensen mot f. eks E. media og E.
magna for denne sammensetningen. Andre medikamenter som brukes til å
bekjempe parasitten er. Sulfonamid og trimethoprim har vist
seg å være effektive i behandling av koksidiose. De bør kun brukes til å
helbrede sykdommen, aldri brukes preventivt. Det mest effektive medikamentet
er Sulfadimethoxin (0,5 til 0,7 g / liter vann) Det tolereres godt av
drektige og ammende hunner. Andre sulfapreparater som kan brukes er: ·
Sulphaquinoxalin: 1 g / liter vann ·
Sulphadimerazin: 2 g / liter vann: ·
Salinomycine
(Bio-Cox®); ·
Diclazuril (Clinicox®); ·
Toltrazuril (Baycox®),
2.5 to 5 mg/kg (higher doses cause anorexia and decrease in size of fecal
droppings), twice, repeat after 5 days. Behandlingen fungerer best hvis
samtlige kaniner settes på en kur på minimum 5 dager. Behandlingen bør gjentas etter 5 dager. Desinfisering
av omgivelsene er viktig (f. eks 10 % ammoniakk). Vannskåler og matskåler /
beholdere må desinfiseres og renses for kaninavføring. Når man renser et
teppe bør man støvsuge det godt først for så å dyprense det med et produkt
som dreper koksidier. Mens rensingen pågår bør kaninene flyttes til et annet
område for å unngå at de kommer i kontakt med produktene. Prevention
Branches
and leaves rich in tannin (willow, hazelnut, oak, ash, fruit trees,
eventually pines) are excellent in preventing coccidiosis. Before a rabbit is
given a twig to chew, it is important to check that it’s picked from a tree
that is not toxic to rabbits. Furthermore, the tree must not have been
exposed to chemicals or pollution from busy roads. Acknowledgements
All my gratitude to Prof. Richard Hoop (Institut
für Veterinärbakteriologie,
University of Zurich), Dr K. Hermans (Kliniek voor Pluimvee en Bijzondere
Dieren, University of Gent, Belgium), to Michel Gruaz (Switzerland) for the permission to use their
pictures related to coccidiosis in rabbits. Videre informasjon
Arafa MA, Wanas MQ. The efficacy of ivermectin in treating rabbits
experimentally infected with Eimeria as
indicated parasitologically and histologically. J
Egypt Soc Parasitol.
1996; 26(3):773-80. Atta AH, el-Zeni, Samia A. Tissue residues of some sulphonamides
in normal and Eimeria stiedai
infected rabbits. Dtsch Tierarztl
Wochenschr. 1999; 106(7):295-8. Cere N, Humbert JF, Licois
D, Corvione M, Afanassieff
M, Chanteloup N. A new approach for the
identification and the diagnosis of Eimeria
media parasite of the rabbit. Exp Parasitol. 1996; 82(2):132-8. Coudert P., Licois D., Drouet-Viard F., Provôt
F. 2000. "Coccidiosis". In: Rosell J.M. (ed), (Enfermedades del conejo), vol.II, chapter XVI, pp
219-234, Mundi-Prensa Libros,
Madrid, Spain. Licois D, Coudert P, Bahagia
S, Rossi GL. Endogenous development of Eimeria
intestinalis in rabbits. J Parasitol. 1992; 78(6):1041-8. Manger BR, 1991a Anticoccidials. In: Veterinary
Applied Pharmacology & Therapeutics (GC Brander, DM Pugh, RJ Baywater
& WL Jenkins, eds) Baillière Tindall, London (UK); pp 549-552, 1991 Pakandl M, Drouet-Viard F, Coudert P. How do
sporozoites of rabbit Eimeria species reach their target cells? C R
Acad Sci III. 1995; 318(12):1213-7. Pakandl M, Licois D, Coudert P. Electron microscopic
study on sporocysts and sporozoites of parental strains and precocious lines
of rabbit coccidia Eimeria intestinalis, E. media and E.
magna. Parasitol Res. 2001; 87(1):63-6. Peeters JE, Geeroms R. Efficacy of toltrazuril
against intestinal and hepatic coccidiosis in rabbits. Vet Parasitol. 1986;
22(1-2):21-35. Renaux S, Drouet-Viard F, Chanteloup NK, Le Vern Y,
Kerboeuf D, Pakandl M, Coudert P. Tissues and cells involved in the invasion
of the rabbit intestinal tract by sporozoites of Eimeria coecicola. Parasitol
Res. 2001; 87(2):98-106. Rommel M, Eckert J & Kutzer E, Parasitosen des
Kaninchens. In: Veterinärmedizinische Parasitologie (J Eckert, E Kutzer, M
Rommel, HJ Bürger & W Körting, eds), Paul Parey Verlag, Berlin (D); pp
646-662, 1992 Vanparijs O, Hermans L, van der Flaes L, Marsboom R.
Efficacy of diclazuril in the prevention and cure of intestinal and hepatic
coccidiosis in rabbits. Vet Parasitol.
1989; 32(2-3):109-17. |
||||||||||||||||
e-mail: info@medirabbit.com
