Escherichia coli og Lactobacillus casei-bakteriens
beskyttende rolle hos nyfødte kaninunger
Esther van
Praag, Ph.D. - Oversettelse av Camilla Bergstrøm
MediRabbit.com is funded solely by the
generosity of donors.
Every donation, no matter what the size, is appreciated and will aid
in the continuing research of medical care and health of rabbits.
Thank you
|
Kaninunger
er helt unike i dyreverden på grunn av mage- og tarmsystemet, som forblir
totalt blottet for bakterier de 3 første ukene av livet. Melken ungene tar
til seg i denne perioden har en pH-verdi på 5 – 6,5, noe som for så vidt
ville gjort det mulig for bakterier å leve og kolonisere seg i mage og
tarmsystemet. Men i kaninens morsmelk finnes det et spesielt molekyl
(fettsyre), som forhindrer at bakterier overlever i mage- og tarmsystemet til
små kaninunger. Dette molekylet kalles ”melkeoljen”. Når moras melk og ungens
mage møtes, aktiveres molekylet og hindrer utvikling av bakterier.
Cecum
(kaninens store blindtarm) og tarmene forblir sterile de 3 første ukene av
kaninens liv. Etter disse ukene har ungene blitt sterke, nysgjerrige,
forlater redet, og begynner å smake på vekster de kommer over. Opp
til 6 ukers alderen vil ungens melkeinntak gradvis avta. Det samme gjør
konsentrasjonen av melkeolje i magen. I
sammenheng med dette faller pH-verdien i magen fra ca 5,6 til ca 1,2. Mikroorganismer
som fordøyes vil nå overleve og begynne å vokse/kolonisere seg raskt i cecum,
og forskjellige deler av tarmene. Hvis de rette bakteriene er tilstede, kan
den naturlige gjæringsprosessen i cecum starte. Den
siste fasen er veldig viktig, men ting kan lett gå galt. Mikroorganismene som
oppstår i mage- og tarmsystemet avhenger av diett, høytype, stress, osv., og
det kan skje at skadelige bakterier koloniserer seg i det sterile cecum og i
tarmene. Dette fører til alvorlig diaré og dødelige tarmproblemer (ofte pga Escherchia
coli bakterien). Det
er derfor viktig ikke å skille ungene fra mor før de er 8 uker, og aller
tidligst 6 uker gamle. Så
snart den sammensatte mikrobielle floraen har kolonisert seg i mage- og
tarmsystemet, vil den bidra med å forhindre utviklingen av skadelige
bakterier. Det
er spekulert i om mat gjæret med Lactobacillus vil sørge for
homeostase mellom Lactobacillus og annen mikrobiell flora i mage- og
tarmsystemet hos dyrearter som er naturlige verter for denne bakterien. Forlatte
unger som mates med morsmelkerstatning, utvikler ikke den viktige melkeoljen,
og blir mer følsomme og mottakelige for infeksjoner. Dette gjelder også unger
som tas for tidlig fra mor, og ikke får sjansen til å utvikle floraen på en
optimal måte. En
av bakteriene som forårsaker dødelig enteritt (tarmkatarr) er Escherichia
coli (E. coli). En nylig avhandling tar for seg den beskyttende rollen til
Lactobacillus casei, en bakterie som blant annet finnes i probiotiske
preparater, mot et shiga-toksin, som produserer en E. coli bakteriestamme. Denne
bestemte bakteriestammen har vist seg å forårsake hemorragisk kolitt
(betennelse i tarmen med kraftig blødning), hemolytisk-uremisk syndrom
(feber, akutt nyresvikt, oppløsning av røde blodlegemer, og reduksjon i
antall blodplateceller), og komplikasjoner i sentralnervesystemet. Skaden på
slimlaget i mage- og tarmsystemet er alvorlig og korrelerer med antall
patogene bakterier og toksinkonsentrasjon (ofte produsert i cecum og
tykktarm, og ikke fullt så ofte i tynntarm) Studiet
viste at de fleste av de smittede kaninene raskt utviklet diaré. Nyfødte
kaninunger behandlet med L. casei utviklet også diaré, men symptomene var
mindre alvorlige (16 % alvorlig diaré mot 77,3 % i kontrollgruppen). Bakterieveksten
viste ingen forskjell i noen av grupper opp til dag 4 etter besmittelse. Ved
dag 7 var antallet levedyktige bakterier 100 ganger lavere i den L.
casei-behandlede gruppen. Det samme ble observert i toksinkonsentrasjonen som
forble den samme etter dag 4 i den L. casei-behandlede gruppen. En
histopatologisk undersøkelse av cecum, innvoller og tykktarm viste at
kontrollgruppen led stor skade: Tynntarmer: - Nekrose - Vakuolasjon av
epitelceller, Cecum: -
Avflaking av epitelceller - Infiltrasjon av pseudo-eosinofile
blodlegemer, - Mitotisk aktivitet. Tykktarm: - Avflaking av epitelceller nekrose. Ingen
av de nevnte patologier er observert hos kaniner behandlet med L. casei.. pH-verdien
i mage og tarmer er svært høy hos nyfødte kaninunger; henholdsvis 5.1 og 6.5,
og ingen forskjeller mellom de to gruppene ble observert. (de høye
pH-verdiene hjelper sannsynligvis L. casei bakterien å overleve turen gjennom
magen, og gjøre det mulig for den å kolonisere tykktarmen og cecum hos unge
kaniner). Konsentrasjonen av melkesyre
var litt høyere hos de L. casei-behandlede kaninene sammenlignet med
kontrollgruppen. Interessant nok er volatile fettsyrer
som melkesyre kjent for deres bakteriedrepende aktiviteter, og blir ofte
tilsatt i vannet til ungdyr som skal avvendes fra morsmelk for å redusere
utviklingen av skadelige bakterier. Melkesyre
har også innvirkning på cellemembranene, og påvirker utvekslingsraten for H+
og Na+ ioner, plasmamembranens H+/ATPase aktiviteter, og membranens
fettsyrekomposisjon. Dette fører til en syredannelse i cytoplasmaen. I denne
bestemte E. coli bakteriestammen viste det seg at en konsentrasjon på 3.2
millimol (mM) var nødvendig for å hindre utviklingen, mens mindre enn 1 mM
ble funnet in vivo. Tilstedeværelse av melkesyre kan derfor ikke forklare
forskjellene som ble observert mellom kontrollgruppen og den L. casei-behandlede
gruppen. Lactobacillus og Bifidobacterium er kjent
for å øke sekresjonen av IgA (immunglobulin A, eller antistoffet som
deaktiverer fremmedlegemenes aktivitet). Dette
ble observert hos de nyfødte kaninungene også. Høyere nivåer av toksiner i et
bestemt organ (f. eks. tykktarmen) fører til et høyere nivå av IgA i slimet Studiet indikerer at å bruke L. casei
som et forebyggende middel hos nyfødte kaninunger beskytter dem fra E.
coli-basert enteritt ved å forsterke sekresjonen av et bestemt IgA.
Takk til...
Thanks are due to Linda Bayley (USA) and the
rescued doe, Karen Comish (Israel) for tillatelse til å bruke bildet av
kaninen Pepe som mater ungen sin. Videre informasjon
Anderson LC,
Rush HG, Glorioso JC. Strain differences in the
susceptibility and resistance of Pasteurella multocida to phagocytosis
and killing by rabbit polymorphonuclear
neutrophils. Am J Vet Res. 1984; 45(6):1193-8. Dinsmore JE, Jackson RJ, Smith SD. The
protective role of gastric acidity in neonatal bacterial translocation. J Pediatr Surg. 1997;32(7):1014-6. Glass RL, Troolin HA, Jenness R.
Comparative biochemical studies of milks. IV. Constituent fatty acids of milk
fats. Comp Biochem Physiol. 1967; 22(2):415-25. Harcourt-Brown
F. Textbook of Rabbit Medicine. Butterworth Heinemann, Oxford, 2002, p 55-56. Ogawa M, Shimizu
K, Nomoto K, Takahashi M, Watanuki
M, Tanaka R, Tanaka T, Hamabata T, Yamasaki S,
Takeda Y. Protective effect of Lactobacillus casei
strain Shirota on Shiga toxin-producing Escherichia coli O157:H7
infection in infant rabbits. Infect Immun. 2001; 69(2):1101-8. Schley P.
Rabbit milk - composition and withdrawal of samples, Berl
Munch Tierarztl Wochenschr.
1975; 88(9):171-3. Van Camp JM, Drongowski
R, Gorman R, Altabba M, Hirschl
RB, Coran AG. Colonization of intestinal bacteria in the normal neonate:
comparison between mouth and rectal swabs and small and large bowel
specimens. J Pediatr Surg.
1994;29(10):1348-51. |
e-mail: info@medirabbit.com