Diabetes hos kaniner
Esther van
Praag, Ph.D. - Oversettelse av Camilla Bergstrøm
MediRabbit.com is funded solely by the
generosity of donors. Every donation, no matter what the size, is appreciated and will aid
in the continuing research of medical care and health of rabbits. Thank
you |
Diabetes
angår bukspyttkjertelen, et organ som har endokrinceller som kalles
”Langerhans øyer”. Øyene utskiller insulin i blodomløpsystemet. Glukosenivået
i blodet styres av insulinutskillelse i blodomløpet. I tilfeller der
bukspyttkjertelen til kaniner ble ligert, ble en sterk avtagning i insulinutskillelsen
(hypoinsulinemi) observert, fulgt av en økning av glukagon. Som følge av
dette økte glukosenivået i blodet dramatisk. I
folkemedisin er det to typer diabetes:.
·
Type 1 diabetes karakteriseres av ødeleggelse av
Langerhans øyer. Det spekuleres fremdeles i hva som er årsaken: Autoimun
sykdom eller virussykdom som utløses av en autoimun reaksjon mot viruset og
Langerhans øyenes celler pga etterlikning av overflateproteiner. En pasient
som lider av type 1 diabetes trenger regelmessig tilgang til insulin. ·
Type 2 diabetes rammer hovedsakelig eldre, overvektige
personer. Insulinproduksjonen er normal, i det minste i begynnelsen, men
cellene mislykkes i å reagere på insulin ettersom de har utviklet en
motstandsmekanisme. Som følge av dette forblir sukkernivået i blodet høyt. En
type 2 diabetes pasient må ta medisin (oralt) for å senke sukkernivået. Virkelig
diabetes er sjeldent hos kaniner, og bare så vidt nevnt i bøker, med unntak
av diabetes som fremkalles av medisiner (F. eks har alloxan og streptozotin
utløst diabetes). Både type 1 og type 2 diabetes er observert. Sistnevntes
symptomer er mest vanlig hos overvektige kaniner. I sykdommens startfase er kaniner i stand
til å kompensere for mangelen av insulinproduksjonen i bukspyttkjertelen. Det
kan absolutt se ut til at insulin spiller en mindre rolle hos kaniner og
planteetere, enn hos kjøttetere. Enkelte planter har dessuten hyperglykemiske
egenskaper, som kan hjelpe kaninen å normalisere glukosenivået når plantene fordøyes.
Et kosthold som består av et stort utvalg ferske grønnsaker kan hjelpe til å
korrigere diabetes og diabetesliknende symptomer, og medisinering unngås. Symptomer
I
tilfeller der diabetes ble innført hos laboratoriekaniner, ble hyperglykemi
fulgt av polydipsi (unormal tørste), polyuri (hyppig vannlating) og polyfagi
(unormal sult). Patologi
I
type 1 diabetes hos kaninrasen New Zealand var endokrincellene i Langerhans
øyene berørt og viste tegn på hypergranulasjon, i motsetning til de friske
kaninene. Hos andre dyr observerer man som regel avgranulering av disse
cellene. Mangelen på insulinproduksjon følges av at hemoglobinet (festing av
glukosemolekyl til hemoglobin, proteinet som er involvert i
oksygentransporten i de røde blodlegemene) utskiller glykose. Med
tiden vil kaniner som ikke blir behandlet med insulin lide av de samme
bivirkningene som mennesker (mineralisering av nyrene, øyeproblemer og
blodkarproblemer), uavhengig av et korrekt kosthold.
Diagnose
Å påføre
kaninen stress kan føre til stigning av glukosenivået i blodet (8.6 mmol/l og
høyere), og vil framstille et galt resultat. Dette fenomenet har sammenheng
med frigjørelse av adrenalin, et molekyl som motarbeider virkningen av
insulin, og muliggjør økning av glukose i blodet. Knudtzon J. forteller om
dette fenomenet i sine avhandlinger, og om diabetes hos kaniner. Altså
så kan ikke diabetes diagnostiseres ut fra én enkel blodprøve. En serie av
blodprøver og urinprøver over en viss tidsperiode må til for å bekrefte. En blodkjemi test bør inkludere: ·
blodglukose
blood glucose, • serum-osmolaritet • økning i BUN • elektrolyttubalanse (natrium og
kalium) • glykose i urinen • glykolisering av protein
(fruktosamin-prøve) • glykolisert hemoglobin (HbAc1). Hyperglykemi
(høyt innhold av glykose i blodet) har blitt forbundet med stase med dårlig
prognose for kaniner, og ser ut til å ha en sammenheng med fettdegenerasjon i
leveren. Hvis kaninen overlever, vil glykosenivået som kanskje har vært så
høyt som 25 mmol/l, normalisere seg igjen. Forskjellige diagnoser
Diabetes må ikke forveksles med: ·
Endokrine forstyrrelser som f. eks overproduksjon
av kortisol og glukagon, ·
Cushings sykdom ·
Forstyrrelser i de utsatte organene (lever,
fettvev, muskler) ·
Pankreatitt (betennelse
i bukspyttkjertelen) ·
Renal glykosuri. Behandling
Behandlingen som anbefales er et sunt
kosthold: ·
Høy ·
Ferske grønnsaker ·
Pellets av god kvalitet ·
Ingen ”junk food” rik karbohydrater. Hvis
kaninen er overvektig anbefales en slankekur. Slanking må foregå langsomt,
over flere uker. Insulinsprøyter er ikke nødvendig hos kaniner med diabetes.
I motsetning til hunder og katter klarer de seg godt med et sunt,
velbalansert kosthold uten insulinsprøyter. Videre Informasjon
Catala J, Daumas M, Chanh AP, Lasserre B, Hollande E. Insulin and glucagon impairments
in relation with islet cells morphological modifications following long term
pancreatic duct ligation in the rabbit--a model of non-insulin-dependent
diabetes. Int J Exp
Diabetes Res. 2001; 2(2):101-12. Conaway HH, Faas FH, Smith SD, Sanders LL.
Spontaneous diabetes mellitus in the New Zealand white rabbit: physiologic
characteristics. Metabolism. 1981; 30(1):50-6. Roman-Ramos R, Flores-Saenz JL, Alarcon-Aguilar FJ. Anti-hyperglycemic
effect of some edible plants. J Ethnopharmacol
1995; 48(1):25-32 Roth SI, Conaway
HH, Sanders LL, Casali RE, Boyd AE 3rd. Spontaneous
diabetes mellitus in the New Zealand white rabbit: preliminary morphologic
characterization. Lab Invest. 1980; 42(5):571-9. |
e-mail: info@medirabbit.com